DAGBOKA GJØR DET SELV HVIS NOE SKAL BLI GJORT

Det sosiale tilfellet i oppgangen hadde tydeligvis kjøpt seg høyhælte sko. Det klikket og klakket når hun trippet avgårde. Dette ga selvsagt ekko helt ned til min leilighet. Etter å ha hørt henne i noen dager var tålmodigheten min slutt. Jeg fant en baufil nede i kjelleren. Jeg har som sagt mye verktøy, kjekt å ha. Jeg er jo en handy woman :)

Selvsagt hadde hun en dag parkert sine nydelige sko ute i gangen foran døren sin, hvor var jeg? Jo akkurat der skoen trykker vil jeg si. Med noen få snitt i den ene hælen på skoen kunne jeg smilende legge baufilen min inn i verkstedskapet mitt. Så ble det slutt på klikk og klakk fra denne dama. Merkelig? farlig med høye hæler, man kan jo vrikke ankelen sin. Det holder med at den gamle damen sitter med ett bein i gips der oppe. Vi kan ikke ha flere uhell her i oppgangen.

Ungene til alenemoren hadde selvsagt kommet hjem. De var kjent for å kjede seg her i oppgangen. Av sin mor hadde de fått vannfarger som de skulle sitte ute med å male. Synd at slik maling ikke tåler vann, ekte kunstnere brukte olje maling. Jeg gikk ned i kjelleren og fant frem 2 spann som jeg hadde stående. Så gikk jeg inn. Selvsagt så fant ungene disse spannene som tilfeldigvis var åpnet og stod rett attmed morens bil. Jeg tror vi har noen fremtidige bil lakerere i de barna der.

Etter 1 kopp kaffe og underholdning fra kjøkken vinduet mitt var jeg sikker i min sak. Jeg hadde aktivisert 2 små barn som hylte av glede over å male mammas bil, mens moren hylte av skrekk over sine barn. Ikke lett å gjøre alle til lags her i oppgangen gitt.